Where were you, when in the gutter I was laying?

Dette er første verselinjen på Olav Larsen & The Alabama Rodeo Stars’ nye album Gospel For Non-Believers. Spørsmålet stilles til Gud, men jeg vil egentlig stille spørsmålet til Olav. For hvor var denne platen da jeg trengte den? Da jeg sleit som verst, da jeg ikke hadde jobb, ikke hadde fremtidsutsikter, da jeg drakk hver dag? Hvor var denne plata da? Jeg kunne trengt den da.

Noen synes kanskje det er pussig at en som ikke er kristen lager en gospel-plate, men vet vi egentlig om Händel, Bach og Hayden trodde på Gud? Vi kan ikke gå inn i deres bevissthet, så det får vi nok aldri vite, men de komponerte fantastiske verk om Gud for det om! Og hvorfor gospel for ikke-troende? Jeg kan ikke svare for Olav, men Jesus er faktisk ikke bare for de kristne. Jeg vil si at det strider mot hele Jesus-fortellingen å si at Jesus er for de kristne, han er faktisk for alle. Enten man vil ha han som moralfilosof, godhetsforbilde, eller bare som en trøstende kompis, så skal han være der for deg enten du tror på han eller ikke. Det er det Jesus gjør. Du trenger ikke være prostituert, toller, eller spedalsk, han er der uansett. Og det er mye Jesus-trøst på denne plata.

Så nå sitter jeg her med en klype snus og en Clausthaler Weiz og skriver om kristen-køntri, hvordan skjedde det? Det hele begynte med at Olav la ut en bilde av en T-skjorte som det sto “Jesus Will Save You” på, og av en eller annen grunn fikk jeg utrolig lyst på den, så jeg spurte hvor mye den kostet? “Skriv om plata mi på bloggen din så skal du få den gratis” sa Olav da. Jøss, jeg visste ikke en gang at han leste bloggen min! Jeg var faktisk den første som fikk t-skjorten, og jeg hørte de første enkeltlåtene som ble lagt ut på Spotify. Første låt var selvsagt “Jesus Will Save You”, og jeg likte det jeg hørte. Så slapp han “With Jesus By My Side”, en låt om lidelse, som jeg på mange måter kunne kjenne meg igjen i. Men så slapp han “My Old Friend Jesus” på Soundcloud, og da var jeg solgt. Dette var country for meg!

I “My Old Friend Jesus” er Jesus en sliten fyllik i cowboyhatt som henger utfor “the liqour-store”. Hvordan kan dette overføres til de ikke-troende? Jeg velger å tolke Jesus i denne sangen som håp og trøst, og at man kan finne det over alt, selv der man ikke nødvendigvis leter etter det, og selv om man ikke vet at man trenger det. Sangen refser også den moderne julefeiringen, med sløsing og fråtsing, noe jeg selvsagt setter pris på.

Har jeg fått uventet trøst et sted jeg ikke lette i det siste? Ja, faktisk. Farmor døde i forrige uke, og jeg skal i begravelse i morgen (tirsdag). Da jeg hadde vært på likskue traff jeg en god venninne som hadde fått med seg at farmor hadde gått bort, og det første hun spurte om var når begravelsen skulle være. “Eg blir med” sa hun. Og det setter jeg utrolig stor pris på. Så Olav; kan du gi Ida den “Jesus Will Save You” t-skjorten hun har ønsket seg? Ikke bare fordi hun skjenker deg cognac, men fordi hun stiller opp for meg, selv når jeg ikke vet at jeg trenger det en gang.

Platen har inspirert meg til refleksjon, til å gå inn i meg selv. Dette er en god, men farlig øvelse. Den har allikevel gitt meg mye ro. Refleksjonen har fått meg til å innse at selv om ikke alt er som jeg skule ønske, så er mye bra, og jeg har mye å være takknemlig for. Men som Olav synger på spor nummer ni: “Life Ain’t Easy (Hallelujah)!”